Tracheostomi

Kjært barn har mange navn ... Det heter visst også tracheostomi og artikkelen som ordet peker på forteller at en reduserer liggetiden på intensiven dersom man lager seg hull i halsen på pasienten.

Dialysemaskinen

Dette er dialysemaskinen som akkurat nå står og jobber med blodet til pappa. Den røde slangen er blod inn, blått er blod ut (siden han har samme navn som mange konger har hatt), mens gult er «avfallsstoffer». Det kommer inn noe blankt som blir lagt inn i stedet for alt det gule som pumpes ut.
Under er displayet på maskinen. Den reagerer på vekten av posene som henger under og piper når det er tomt i den klare posen, eller fullt i den gule.

Engelskkunnskapene hans kommer nok til å være på topp når han våkner, nå er det jo i blodet.

CRP: 68

Nå er det bare ett antibiotikum som blir brukt, Abbocitin (er ikke sikker på stavingen). Og dette CRP-tallet er litt rart, det stod på arket at det var tatt klokken 0800, men i forrige artikkel skriver jeg 65. Er det alzenheimer? Eller er det jeg som ikke forstår rutinene?

Han reagerer fremdeles ikke når mamma snakker til han.

Det har vært hudlege og sett på han i dag og jeg tror han mente dette var allergi.

Det er bra å se at han har fått slangene ut av munnen.

Tracheotomien har gått bra

Nå kom mamma fra sykehuset og fortalte at tracheotomien hadde gått bra.

Høyere CRP

I dag hadde han CRP på 65. Jeg synes ikke det var bra, men legen sa han hadde fått et stort utslett på ryggen som er så stort at det kan påvirke CRP-verdien, og de hadde fjernet noe antibiotika som kunne lage allergier. Derfor venter de og ser hva som skjer med CRP'en og utslettet.

Sykepleieren sier de skal sjekke blod, mage og hud for sopp og behandle det dersom de finner for store verdier. Det er antibiotikaen som har ødelagt den naturlige bakteriefloraen hans og dermed tar soppen over.

Videre fortalte hun at han hadde åpnet øynene da de snudde han i dag. Men verken mamma eller meg har fått noen reaksjon fra han.

Nå har de sikkert akkurat laget hull i halsen hans, jeg gikk da de begynte med det.

I kveld

Han reagerer mer på stimuli nå, når de f eks snur han eller flytter på slangen ned i halsen.

Men leveren er også noe redusert. Det er giftstoffene fra legionellaen som sliter og gjør at medisiner og andre stoffer ikke blir renset skikkelig bort.

En særdeles hyggelig sykelpleier fra Førde ringte og spurte hvor hun kunne sende dagboken og lurte også på hvordan det gikk med pappa. Hun fortalte også at dialysemaskinen i Førde tapper ut en liter på 2 timer, det hadde pappa ikke tålt da.

Vanlig respirator fortsatt

Legen var fornøyd med den vanlige respiratoren selv om den går på 60% oksygen. Det er en ny lege, den gamle skal ut i farspermisjon. Det var han, den nye legen, som tok i mot pappa den mandagen han kom. Legen var generelt fornøyd med tilstanden, men unnlot ikke å nevne at pappa fremdeles er veldig, veldig syk.

Det at pappa ikke våkner selv om han ikke får sovemedisin, kommer av at medisinen hoper seg opp i kroppen, nyrene og leveren klarer ikke å fjerne stoffene. Men om han ikke våkner på en uke er det CT på hodet for å sjekke om alt ser naturlig ut, ingen drypp eller propper. Han ligger også uten smertestillende nå, kanskje siden det var et morfinlignende stoff han fikk.

Nyrene kan bruke opptil 6 uker på å komme i orden igjen etter en sånn alvorlig hendelse sier legen også og forteller videre at de kommer til å ta hull i luftrørert og lage en hurtigkobling i halsen på han. Det er mye mer behagelig og et lite inngrep med få og sjelden komplikasjoner som blir foretatt på rommet. Det skal ikke forundre meg om de har en halshullemaskin.

I dag var CRP-verdien 32. Likevel har de fjernet ett antibiotika fra listen på det store blå arket. Har jeg fortalt om det? Det skal jeg ta i en senere artikkel.

Hvis dere leser den engelske artikkelen om Tracheotomy, så er det en liste over kjendiser som har hatt samme opplegg-

Hvordan legge inn en kommentar

Først må dere klikke på «0 kommentarer» eller «x kommentarer». Nå har jeg laget til slik at kommentarene bare åpner seg nedover, og da kan dere klikke på «Legg inn ny kommentar.»

Nå er det det begynner å bli vanskelig. Dere må først skrive inn en tekst, under der velge anonym hvise dere ikke har konto på Blogger.com, og hadde dere hatt det hadde dere ikke lest denne artikkelen.

Under der igjen er det et felt med noen rare bokstaver som dere skal skrive av i boksen under. Grunnen til at disse bokstavene er der er at det er maskiner ute i verden som finner blogger og legger inn kommentarer på de, som f eks: «Kjøp Viagra hos oss, billigst i verden!» Og disse vil vi jo ikke ha inn.

Dessuten var det noen smartinger som kom på at de kunne lage egne blogger med linker til egne andre sider (som igjen gjerne var reklame for et kjent herdende middel) og så fikk de større relevans i Google søkemotor og kom høyere opp enn naboen. Derfor er dette så komplisert.

Nå kan dere klikke på knappen «Log in and publish.»

Da tar jeg kvelden og venter at innboksen min er full i morgen tidlig.

Fremdeles ny respirator

Mamma ringte på intensiven og de forteller at den nye respiratoren fremdeles er på. Men de har øket blodtrykksmedisineringen noe.

Går det med ny respirator?

Han har litt mye CO₂ i blodet, er litt sur heile fyren sier damen som passer på. Det hadde nok jeg også vært i hans sted. Derfor skifter de kanskje tilbake til oscillatoren.
Mens vi var der i kveld, kom legen inn og finjusterte respiratoren. Det står litt forklart om Oksygen og karbondioksyd og hemoglobin her (på nynorsk, Nina!). Lungeinformasjon er her og her.

CRP-tallet er nå 31. Hele stemningen rundt sengen er bedre, bortsett fra dette respiratorspørsmålet. Sykepleieren vokter på slangene og passer på at det ikke er noe tull.

Han fikk også noe gult stoff i dag, blodplasma eller noe sånt. Jeg vet ikke helt hvorfor.

Hadde vi gått til Haukeland i kveld, hadde vi passert dette huset, like før broen over Møllendalselven.

Vanlig respirator!

I dag var CRP'en nede i 41 (hmm, det samme som i går, kanskje det er gårsdagens tall? I alle fall, det går rigtig vei). Han får ikke lenger medisin for å sove, men sover likevel. Mange gjør det her, sier pleierne.

De skal forsøke å koble han over på vanlig respirator i dag, slangene må skiftes nå, de har vært brukt en uke som er det maksimale sånne slanger kan være i med tanke på opphoping og vekst av bakterier.
Samtidig står en ny oscillator klar med nytt slangesett utenfor døren i tilfelle en vanlig respirator ikke virker godt nok.

Nå sitter jeg på et av pårørenderommene og skriver på mobilen, legen sa han skulle stikke innom om et øyeblikk. Siden det bare lå et VG og et S&H her på rommet, ingen med plagsomt mye tekst tenkte jeg jeg kunne skrive 12-innlegget mitt her mens pleierne fyker forbi døren og snakker kode med hverandre på alle mulige vestlandsdialekter.

Og jeg kan stikke hodet ut for å sjekke om oscillatoren på gangen står der enda (den gjør det).

I dag var det to studenter (-iner) tilstede som fikk opplæring i å sette opp en respirator. Det er en stor skjerm på den (dere har vel allerede skjønt at jeg bare taster i vei mens jeg venter på denne slampen som har et totalt annet bilde av et øyblikk enn det jeg har. Kanske det har noe med de lange vaktene legne har, at de blinker så sakte.) og der stilles alle parameter inn. Dessuten advarer pleierne oss om at nå kommer det en alarm, det er ikke noe å være redd for.

Mamma er gått hjem, hun ville ikke være her mens de skiftet respirator.

På naborommet er det høy stemning. En litt eldre pasient her er blitt veldig "høy" på medisinene hun får og drøfter temaer eldre kvinner vanligvis holder seg langt unna.

Da jeg ble lei av å vente på legen og gikk ut, hadde de skiftet til vanlig respirator. Den voldsomme lyden er borte, nå høres dialysemaskinen, en stille surring. Den nye respiratoren kan sees på bildet fra en tidligere artikkel, det er den med blå, tykke slanger på høyre side på bildet. Den har stått der hele tiden, det er vel fast inventar her på intensiven. Og søppelbøtten var full av respiratorslanger, jeg tror de produserer en stor søppeltønne pr dag, minst.

Anestesilegen som hadde ansvaret for byttet stod å finjusterte respiratoren mens jeg var der. Da jeg spurte hva som gjør at pappa må bruke respirator etter legionellainfeksjonen sa han at det var 3 ting som påvirket lungene:

1. Slim som ligger i lungene som et teppe overalt og gjør at det er lenger og vanskeligere vei for oksygenet å komme gjennom til blodet
2. Slimet kan stenge for de minste eller mellomste luftveiene nede i lungene slik at deler av lungene ikke er i kontakt med nyt luft.
3. Når han ligger nå som han er slapp i kroppen og full av veske så presser brystet lungene litt sammen og gjør pustingen mindre effektiv.

Mens jeg gikk til Haukeland i dag, tok jeg noen bilder på veien og jeg fant noen jeg hadde liggende.

Dette er Svartediksdemningen, nærmere bestemt overløpet og det nye vannbehandlingsanlegget inne i Ulriken.

Og her har vi Haraldsplass, Diakonissehjemmet, St. Sunniva, jeg tror alt finnes her, men jeg er ikke sikker på hva. Her setter de inn nye hofter på kjente og kjære.

Akkurat her er det vanskelig å få barna med på kveldstur. Men om dagen og sommeren er dette en flott allé forbi Haraldsplass.

Det er spenneende å ta bilder av de høye bygningene rundt Haraldsplass.



Helse Vest eller Universitetet i Bergen bygger på en umulig tomt bak sykehuset. Det de ikke får i bredden tar de i høyden. Bak her er Ulriksbanen. En gang kom det en dødssyk baby fra Førde i helikopter. Men et tykt lagt med tåke gjorde at helikopteret ikke fikk lande i Grønneviken eller på Flesland. Da landet de på Ulriken, helsepersonellet tok banen ned til sykehuset med babyen mens piloten drakk kaffe på restauranten der. Så Bergen er en by med muligheter.

Rytme

Visittid: 12-14, 17-19. Jeg er der klokken 12 og 5. Det er rytmen.

Nå er han nede i 96,5 kg, det er nok det som har gjort at han må få blodtrykksmedisin igjen. Og så fikk han en kvart liter med nytt blod. Skal si de sjekket nøye at det var riktig type han fikk, de leste høyt til hverandre, både navn og blodtype i det posen ble overrakt.

Dessuten er alle plastslanger skiftet ut på han, det gjøres hver 3. dag. Etter det ble gjort og de hadde lagt han godt til rette i en god stilling, kom røntgen for å ta bilder av han og da måtte han løftes opp for å få filmen under og de måtte legge han tilrette etterpå. Det er ikke så lett med alle slangene.

Jeg tror faktisk de skiftet slangene enda en gang, for de skulle inn med et nytt system.

Et lite tilbakeslag

Han får blodtrykksmedisin nå og mer oksygen. Det kan komme av at det er «tappet» mye vann av han i helgen i følge legen. Legen forteller videre at status er: Nyre- og lungesvikt. Det er i grunnen det vi skjønner.

CRP er nå nede på 41. Det er jo et fint tall.

Bergen calling!

Det er lite forandring fra gang til gang nå.
I morgen eller tirsdag skal de vurdere om oscillatoren skal byttes ut med en vanlig respirator.
Han får nå luft med 40% oksygen i fra respiratoren.

Narkosestoffet som holder han i søvn er redusert veldig. Egentlig skulle han ha vært våken, men pleieren sier at pasienter på intensiven kommer i ett eller annet sjokk og ofte vil forbli sovende etter at de har sluttet med narkose. Hvordan de vekker de opp er noe uklart, det er best jeg ikke spekulerer i det her.

Dialysemaskinen fjerner nå 150ml veske i timen. Jeg har ikke peiling på hvorfor dette tallet varierer, det er sikkert meg som roter.

Og han får insulin enda, grunnen til det kan leses her.

CRP=70!

Det går saaakte fremover. Infeksjonstallet går ned, de minsker medisinbruken.

Dialysemaskinen fjerner 1 liter veske hver 4. time hvis de ikke har skrudd den enda mer opp, altså han regulerer blodtrykket sitt godt og helt selv.

Jeg kommer til å fortsette å legge ut status på pappa, kanskje jeg skriver mer om det seinere, men nå må jeg stikke ned på busstasjonen og hente mamma.

Min far er sluttet med noradrenalin!

Nå var CRP kommet ned på 105, noradrenalinmaskinen var slått av, pulsen lå stødig på 80.
Og han var begynt å puste litt selv, jeg kunne se at han pustet jevnlig, altså sånn som en skal puste, hele tiden mens jeg var der.

Men magen er ikke helt topp, de gir sondemat gjennom en slange og det blir ikke sendt videre til tarmene. En vanlig ting etter så kraftig sykdom sa sykepleieren.

Så er jeg begynt å tenke på hvilken rett jeg har å brette denne stakkars mannen utover hele internett. For meg er det jo fint, jeg får systematisert og ut de tingene jeg tenker på. Men vi får aldri slettet det, det kommer til å leve på internett «i evig tid.»

For meg er det en slags trøst i alle disse tallene, det er noe å holde fast i, og jeg er nok utrolig oppengt i de, i stedet for å bare sitte der opp så mye jeg kan og holde han i hånden.

Jeg har også jobbet i avis og der vært med på ting som jeg etterpå har vært flau av. Kommer jeg til å være flau av dette?

Det er jo en «effektiv» måte å kommunisere på, men er det en god måte å gjøre det på?
Nei, jeg får sove på dette, så får vi se.

Det må være litt merkelig å jobbe på intensivavdelingen, vite det at ingen av pasientene hadde overlevd uten deres innsats. Og der går de og later som ingenting mens pasientene ligger der, helt avhengig av ekspertisen og innsatsviljen til personalet der. Her går jeg og er lykkelig når jeg har fått adressene noenlunde midt på klistremerkene ...

CRP: 115!

Min bror har vært der i dag, jeg har ikke vært der enda i dag, og han fortalte at CRP var kommet ned i 115, og at medisinbruken ytterligere er redusert.

Venstresiden er ok

I dag når mamma ringte opp på intensiven, var det ikke mye nytt å fortelle, bortsett fra at de hadde snudd han på venstre side, der han tidligere har oksygenert dårlig, nå trengte de ikke skru opp oksygennivået etter han var snudd.

Ellers har jeg surfet på en Googleprodusert legionellabølge og funnet denne artikkelen.

Der står det blant annet at gjennomsnittlig tid i respirator er 27 døgn. Det står ingenting om oscillator-behandling, det tror jeg kan bety at pappa var ekstra dårlig da han kom og vi må derfor regne med at julen kommer til å bli tilbrakt i respirator.

Nå er denne artikkelen skrevet av en lege, på dansk legespråk, så det kan veldig gjerne tenkes at jeg har misforstått alt, derfor må dette som jeg skriver leses med en stor klype salt.

Nå skjønner jeg forresten hva "sirkulasjonssvikt" er. Det som har skjedd er at giftstoffene fra legionellaen har perforert blodårene slik at de lekker. Da forsvinner blodveske, eller veske fra blodet ut i vevet og blodtrykket minsker. Legene kjører på med "drypp" inn i blodet for å opprettholde trykket, det må være mer enn 20 liter, de kjører på med medisiner for å få blodårene til å trekke seg sammen av samme grunn.
Derfor er han nå 100kg, det er blodveske som har lekket ut.

Dette fjerner dialysemaskinen litt etter litt og kanskje tar blodet opp mer veske nå enn det mottar, det skal jeg forresten spørre om i kveld, jeg får ikke anledning å stikke oppom klokken 12 i dag, jeg skal ut på Eikås Motorsenter og trene minste-Håkon i motorsykkelkjøring.

Jeg har forresten lest litt om oscillatoren også. Det er, tror jeg, en forholdsvis ny maskin selv om den ser gammeldags ut med LED-display og en slags beige farge. Måten den virker på er at dfen har et jevnt trykk som holder lungene åpne eller utvidet og så sender den inn et lite pust veldig ofte. Dette skarpe pustet lager turbulens inne i lungene slik at ny og gammel luft blandes godt. Det lille pustet kan være så lite som 1,5 dl, altså bare en munnfull (for meg altså). Den skader ikke lungene på samme måte som en vanlig respirator, og jeg tror den ble utviklet for bruk på fortidligfødte barn.

Mindre medisin

Nå er det bare 3 dingser som trykker medisin inn i han på venstre sidet på bildet under som er i drift. Det vil si at siste døgnet er to medisiner borte.

CRP er kommet ned på 161, jeg synes det går seint, men sykepleieren som var der nå mente det var bra.

Jeg så at han vog 101 kg, det er minst 10 kg med veske de har hatt i han. Sykepleieren fortalte også at blodårene hans lekker, giftstoffene fra legionellaen har ødelagt blodkarsveggene. Ikke rart at lungene er dårlig. Derfor har de måttet gi mye veske, og nå tar de ut mer og mer, mens de nøye skjekker blodtrykket (og 1000 andre ting).

Veiingen foregår ved at de triller inn en slags kran, noe lignende en sånn som en bruker når en tar en motor ut av en bil. Og den er det vekt på.

Det ble tatt bilde av meg ved sykesengen i går til å ha i dagboken. Mamma kommer til å hate det, hun sier hun er flau av å gå ved siden av meg, ubarbert og langhåret som jeg er. Og nå kommer jeg i dagboken til pappa ... Det er tunge slag livet gir.

Sykelpleierene er mye mer avslappet nå, de ser på oss når vi snakker med dem, ikke på pappa og sengen hele tiden.

Ingen tall i dag

I dag hadde de ikke fått CRPen, men den er ikke så viktig. Vi får den i alle fall i kveld.
Han ligger på sin venstre side nå og oscillatoren jobber som før.

Sykepleieren der sa at han kom til å ligge på intensiven i alle fall en uke til og sannsynligvis ligge med oscillatoren over helgen. Jeg spør mye etter tall, når de drar på det sier jeg at jeg ikke skal arrestere de på tallene, så alle anslag må taes med en klype salt.

Stabil

Ny pleier på jobb; mye bedre enn på onsdag, da hun sist var der. Han er stabil og akkurat som i går kveld.

Mindre blodtrykksmedisin

Jeg har nettopp snakket med intensiven, de har redusert blodtrykksmedisinen.
Og lagt han på venstre side, da virker ikke lungene så godt, så oksygenprosenten er øket igjen.

CRP

Jeg snakket nettopp med min bror i telefonen, han hadde snakket med fastlegen til min far som sa at CRP hadde vært oppe 465.
Det ser ut som informasjonen flyter godt i helsesystemet for tiden. Og bedre skal det bli ...

Stabil

Han blir mer og mer stabil. Vi vet ikke mer om CRPen, den måles kun en gang om dagen, men de andre tingene går bedre og bedre. De fleste medisiner for blodtrykk og puls er redusert.
Og de pumper ut mer og mer vann.

De har dessuten lagt inn trykkfølere inne i hjertet som viser på skjermen over sengen. Her er bilde fra rommet:
 
Det vi har her er på venstre side dialysemaskinen, så er det litt intravenøse greier bakerst på venstre side, det er der insulinen er og så er det en del andre ting der jeg ikke vet hva er.

Bak hodet er denne respiratoren, som nå er skrudd noe ned på trykket. Dette er lyden av maskinen.

På høyer side henger en vannpose som lager fuktighet i luften som oscillatoren sender inn, og så alle medisinene. En av dem er noradrenalin, mens de nederste har med smertestillende og sovemedisin å gjøre.

Vinduet er rett mot sør. På godværsdagene kommer solen rett inn i rommet.

På kommoden ligger det en dagbok jentene på avdelingen skriver i, der er det bilde av alle disse maskinene og piler som forklarer ting. Og det er bilde av han selv med piler og forklaring. 

Bedring

CRP-tallet er falt til 175. En usedvanlig hyggelig intensivsykepleier (sier til mamma: «Du må bare være her hele tiden, selv om det ikke er visittid!») fortalte også at de reduserer medisineringen for blodtrykk og puls, han begynner å ta over ting selv.

Men han ligger fremdeles i denne voldsomme oscillatoren. Men nå er de nede på 45% oksygen i luften, det er litt mer enn dobbelt så mye som det er i luften (21%). Oscillatoren står på 5 Hz, det er 300 pust i minuttet (5 x 60)! Det har den stått på hele tiden. De pleier å gå over til vanlig respirator ved det prosenttallet.

Foto: Arve Asheim

Dialysemaskinen fjerner også ekstra veske fra blodet hans, nå fjerner de mer enn dobbelt så mye som de gjorde i begynnelsen, 150 ml i timen nå. Grunnen til at de ikke fjerner for fullt hele tiden er at han trenger den vesken i seg for å opprettholde blodtrykket, men nå reagerer kroppen ikke lenger negativt på fjerning av blodvolum, eller hva det nå heter.

Videre fortalte hun at det kan hende vi får tilbakefall, men de får vi ta som de kommer.

Intensivavdelingen er på andre siden av Haukeland enn det bildet viser. Dette er den veien vi kommer og ser flere ganger daglig.

Ingen forandring

Mamma ringte opp på intensiven i dag i 7-tiden og de sa det var ingen forandring.

Visittiden (sukk) starter klokken 12 og da skal vi være på pletten.

Vanlig respirator?

Nå når mamma kom ned fra sykehuset hadde hun hørt legene diskutere om de kanskje skulle sette han på en vanlig respirator i morgen.

Hmm, da blir maskinromslyden borte, hvordan kommer en gammel fisker til å reagere på det?

Det blir i alle fall spennende å besøke han i morgen.

Lavere oksygenering

Nå var tallet kommet ned i 89-90 igjen, men sykepleieren forsikret om at det var ok.
Hun hadde skiftet stilling på han, kjørt opp igjen til 65% oksygen i oscillatoren. Altså liggestilling betyr mye. På den annen side var det et annet tall som var 12 som visstnok var veldig bra (i hans tilfelle).

CRP er nede på 219.

Det virker som det er mye som går meg hus forbi her, når jeg ser tilbake på de to tidligere postene ser jeg at det er ting som ikke helt henger sammen.

Dessuten virker personellet ikke lenger så veldig imøtekommende som de var. Det velger jeg å tolke som at det ikke lenger er så viktig at vi er der. At mye av faren er over. En begynte å snakke om visittid, det har de tidligere sagt vi ikke skulle bry oss om overhodet.

Legionella CRP=290

Nå ser det ut som det har snudd. Oscillatoren kjører på 60% oksygen, oksygeneringen er nå oppe i 95.

Og CRP har falt til ca 290 mot over 300 på nest siste måling. Ganske mye i forhold til det som nevnes her: http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=321586

Men det er ufattelig mye som er tilkoblet min gamle far:

1. Salt, NaCl
2. Noradrenalin
3. 4 eller 3 forskjellige smertestillende og sovemedisiner
4. Insulin, «alle som får noradrenalin over lengre tidsrom må ha det.»
5. Dialysemaskin
6. Og flere ting som jeg ikke husker navnet på.

Men, nå har sykdommen snudd. Fremdeles er det full kamp inne i kroppen hans, hjertet jobber like hardt og klarer kanskje ikke jobben. Men ultralydsapparatet var ikke inne på rommet eller ute på gangen, det er kanskje et godt tegn? Det stod riktignok en annen oscillasjonsmaskin rett uten for rommet hans, men det velger jeg å ikke legge vekt på, siden oksygentallene går riktig vei.

Legionella

Min far kom fra syden forrige mandag, og var litt tufs. Hjemme i Sogn antok fastlegen det var lungebetennelse og ga antibiotika for det med grei beskjed om at mamma skulle ringe dersom han ikke ble bedre.

Han ble ikke bedre, de ventet en dag til for han begynte å drikke og det var et godt tegn, mente legen. Men onsdag eller torsdag steg feberen og legen rekvirerte ambulanse til Sentralsjukehuset i Førde.

Der nevnte mamma legionella, de hadde jo kommet rett fra syden, og legene testet det og bingo! Rart hvordan legene hører på vanlige folk nå for tiden.

Han fikk medisiner osv, men kom hit til Haukeland Universitetssykehus mandag i 3-tiden (15). De hadde ikke så avansert dialysemaskin som han trengte i Førde.

Da jeg besøkte han klokken 9 om kvelden, mandag, lå han på magen i et forsøk å få han til å "oksygenere" bedre. Altså, lungene har sviktet, nyrene har sviktet, derfor dialyse. Dessuten har han sirkulasjonssvikt, hva nå det måtte innebære.
Legen fortalte meg at de kom til å sette han på en "oscillator" dersom oksygeneringen ikke bedret seg, og i dag tidlig var han kommet på det. Det var litt av en maskin, rommet høres nå ut som motorrommet i gammel fiskebåt der alle ekstralydene er borte, bare dunkingen fra selve motoren høres. Og den går på ca 500 ganger i minuttet. Jeg klarte ikke lese på maskinen, jeg ror frekvensen der var i Hz, men kunne ikke regne ut (*60).
Oksygeneringen, et lilla tall nederst på skjermen var da 89. Likevel var det ikke dette tallet de brukte til å bestemme ting ut fra, det gjorde de med blodprøver fra forskjellige steder på kroppen, nytt og brukt blod.

Dialyseapparatet her i Bergen er en liten maskin med 4 sånne dingser som roterer. Den tar også ut vann fra blodet, og det var visst nødvendig nå. Da vi kom der i dag tidlig var dialysemaskinen koblet fra. Filteret var tett sier sykepleieren, det er en sykepleier der hele tiden. I kveld var maskinen klargjort, men ikke koblet på. Jeg vedder den er i drift i morgen.
I kveld var forresten oksygeneringen opp på 92 og var borti 93-tallet, og de hadde gått ned 10% med oksygenprosenten i luften de pumper i han.

Infeksjonsverdiene i blodet (CRP(?)) stiger fortsatt. Men det ryktes at de skal falle i morgen.

Det er en slags uvirkelig stemning på intensiven. De som jobber der er veldig hyggelige og imøtekommende, og minner oss stadig på at min far er veldig, veldig syk.

Likevel kan jeg ikke annet enn å føle at han er på en måte trygg med alt dette maskineriet rundt seg, alle disse kompetente legene og pleierene. Og det er maskinene og kompetansen deres som holder han i live nå.

Det er hjertet som må holde til infeksjonen går ned. Lungene er tette på begge sider av legionellainfeksjonen, hjertet sliter med å trykke blodet gjennom lungene, sanmtidig som det også er utsatt for legionellasmitten.

Min bestefar døde på venterommet på sykehuset i Høyanger bare noen og 50. Hjertet stoppet etter ett massivt infarkt. Dette var i ca 1962.

Jeg tror likevel han klarer dette. Det er når vi er på bånn vi sloss best. Vi egner oss bedre som geriljakrigere enn i olympiatoppen. Med andre ord, vi er best når det virkelig gjelder.

De som tjener mest

Nok en gang bruker regjeringen tiden sin på de som tjener mest. Det er omtrent som en bonde skulle gå rundt på gården sin og plage de dyrene som vokser fortest, klippe ned de største plantene, i stedet for å ta seg av de som ble plantet på steingrunn eller i grunn jord.

Dette er billig politikk og viser at venstresiden nå tror at sosialisme betyr å vingestekke de sterke utenfor egen kontroll i stedet for å fordele de godene Norge har å by på.