Dette er den nye dialysemaskinen som kun står på noen timer hver dag. Over sengegjerdet ser dere det kommer blodslanger, en inn og en ut. Og her er alt på norsk, nå er engelskundervisningen over.
CRP er nå på 158, likevel ser det ut som det ikke er så viktig for dem, lungerøntgenbildene har sikkert vært greie, så de skylder på utslettet på ryggen.
Nå er pappa friskeste person på intensiven og dersom noe skjer og de trenger en plass, ryker han ut. Da kommer han til medisinsks overvåkningsavdeling som visstnok er like kompetente, men har verken oscillator eller spesialdialysemaskin.
Pusten er mye bedre, nå får han kun 35% oksygen, styrer pustingen selv og pleieren i dag justerer ned respiratoren hele tiden. Lungene er visst avhengig av et visst mottrykk, altså at det skal være litt motstand å puste ut. Vi vanlige mennesker har et sånt mottrykk på 5 når vi puster gjennom nesen. Han har respiratoren på 7. Og det er bra.
Dette er utsikten fra rommet hans. Oppover til venstre er sørover Natlandsveien. Pleieren fortalte også at han rørte på hånden sin mens hun stelte han i dag. Og når hun flytter på beina hans ser vi på ansiktet hans at det er vondt. Det høres forferdelig ut at vi synes det er bra at han har det vondt, men det er godt å se at han reagerer.
2 kommentarer:
Er tydleg eit snev av fremgang for kvar dag, og det er veldig kjekt å lesa at pleierane observerar beveging på kroppsdeler. Me skal som stolte Konfirmantforeldre me er i år, på Lysmesse no kl 16, og Kristoffer skal saman med dei andre konfirmantane gå inn med lys i handa. Det er ei ny oppleving for oss,og augnekroken blir nok våt
Gratulerer med Konfirmant!
Legg inn en kommentar