Bildet viser utsikten fra det nye rommet. Som vender mot sør. Ja, jeg vet at jeg sa vest, men det var pleieren som tullet, og jeg svalgte det rått. Og så har jeg brukt disse dagene til å innrømme at jeg har tatt feil.
En kan se hjørnet på tribunen til Brann Stadion, de bygger så det ser ut som disse greiene som er så berømt i Roma, jeg husker ikke hva det het, forresten, der kom det: Colosseum. Det grønne er området til Haukeland.
De dialyserer med den samme maskinen, den ble påkoblet i det vi kom og vi måtte vente sammen med pappas lillesøster og datteren hennes. Og vi traff datteren til eldstesøsteren som hadde ærend på Haukeland i dag.
4 kommentarer:
Tipper det var hardt å innrømme at det var mot øst og ikke mot vest.
Jeg er stolt over deg, Samson!
Nei, det er ikke lett. Nå er det bare nord som er unevnt, forresten der ble nord med også.
Det viktiste er vel at han har utsikt når han begynner å titte seg litt rundt
No skreiv du det som eg ikkje har turt å spørja om. Om han flytter blikket og ser på deko, eller om blikket er i stir?
Det er tøft å gå å venta på fremgang, og venta på respons. Ta godt vare på kvarandre, og det veit eg at de gjer. Det er jo ei spesiell tid me er inni no, og då er de ekstra vondt med alvorleg sjukdom.
Nina
Legg inn en kommentar