Da jeg var der i 12-tiden hadde han hatt fysioterapi, han er kommet i opptreningsfasen, sier de, og lå mye med åpne øyne. Han fester blikket og følger med, men det er liksom alt.
Mamma forteller at fysioterapeuten bøyer leddene i armer og bein og prøver å få han til å stritte i mot. Og hun sier at det blir bedre hver dag.
Crp er nå 29.
Han skal undersøkes for ett eller annet intensivsyndrom, noe folk som har vært veldig syke kan få. En eller annen paralyse. Jeg husker ikke akkurat hva det het, og finner ikke noe særlig på internett, egentlig finner jeg masse, men ikke noe jeg finner konklusivt.
Vi skulle ha hatt en skala der Bjørn Dæhlie var 100, og død 0 og så skulle vi ha fått det tallet hver dag. Dette skal jeg tenke på.
2 kommentarer:
Den ville likevel blitt tentativ og tenk panikken som ville spredd seg hvis kurven gikk under 50.
Nå tror jeg du er på sporet av noe nytt. Arves skala blir noe helt annet enn crp og hb. Det er rart hvor hekta vi blir på tall og resultater i slike situasjoner. Det sier oss så mye.
Intensivsyndrom...Det høres skummelt ut. Stakkars onkel, han har hatt det knalltøft. Og det har dere også. Hilsen HanneK
Legg inn en kommentar